Vi trenger en jordbruksrevolusjon!

Vedtatt på Rød Ungdoms 36.ordinære landsmøte 2-5 april 2026

Alle trenger mat flere ganger om dagen, og de fleste tar for gitt at vi får dette grunnleggende behovet dekket. Klimakrisen, krig, uro og dårlig økonomi gjør dagens matsystem sårbart, og legger press på verdens matproduksjon. Matvareprisene er skyhøye, dagligvarekjedene tar
ut rekordprofitt, mens de som produserer maten, bøndene, er blant de med lavest inntekt. Samtidig som gårder legges ned har Norge lavest selvforsyning i Europa.
Samfunnets økonomiske struktur presser jordbruket til stadig mer intensive og industrialiserte drivemåter. Profittjaget overskygger hensyn til miljø, sjølforsyning og matsuverenitet, og produksjonen distanseres fra det lokale ressursgrunnlaget i samme håndvending som kraftfôr, kunstgjødsel og plantevernmidler synes å være nødvendige for å ha en inntekt. For å overleve som bonde må du produsere i større volum og mer kostnadseffektivt, sånn at hver kvadratmeter kan produsere enda mer, billigere. Dette evige presset om økt effektivitet; større volum, lavere pris, gir ingen garanti for økt matproduksjon, men har heller gjort oss mer sårbare.
Generelt er det en oppfatning av at vi har en selvforsyningsgrad rundt 30-40%, som er kritisk nok, men medregnet tanke på importerte fôrressurser er nok den reelle graden av selvforsyning langt lavere. Samtidig har antall gårdsbruk i Norge blitt nesten halvert siden tusenårsskiftet.
Krisene vi gjør oss sårbare for, lever vi i blind tro på at vi alltid kan betale oss ut av, vi kan jo alltids kjøpe mat av andre land. I profittmaksimerings navn anses det som “for dyrt” å dyrke mat i Norge, samtidig som konsekvensene av importavhengigheten er store. I krise kan andre land stenge for eksport av mat, produksjonslinjer med kunstgjødsel kan kuttes av, Europas matkammer kan bombes, og den innfløkte globale strømmen av varer kommer i ubalanse. Matsikkerheten vår har blitt aktivt og villig bygget NED. Men er dette billigere og mer lønnsomt i lengden?
Siden 70-tallet har “strukturrasjonaliseringa” vært den rådende jordbrukspolitikken. Jordbruket skulle bli mer kostnadseffektivt ved å ha færre bønder. Konsekvensene av denne politikken er mange og økende negative: Antall bruk har siden 2000-tallet blitt halvert, produksjoner sentraliseres og press for stadig effektivisering motarbeider jordbrukets mål. Samtidig har den norske bonden en medianinntekt på 212 000 kr per årsverk, godt under lavinntektsgrensa. På lik linje med lønnsarbeidere, får heller ikke bønder den fulle verdien av sitt arbeid under kapitalismen. De får ikke halvparten. Eller en kvart. De får kun noen få prosenter.
Utviklinga i jordbruket har også ført til mange miljøutfordringer. Økte klimagassutslipp, avrenning av næringsstoffer, erosjon, jordpakking, sprøytemidler og avhengighet av kunstgjødsel er eksempler på tilfeller der storselskapenes profitt trumfer miljøhensynene. Kapitalismens fordervelse av det den er helt avhengig av - natur og mennesker, er høyst fremtredende i jordbruket. Naturen blir sett på som en gratis vare, bondens arbeid får ikke den økonomiske avkastningen den fortjener, og arbeidet går på helsa løs.
I en verden preget av uro og krise trengs det å satses på lokal og nasjonal matproduksjon for å sikre at vi er forberedt hvis en krise skulle inntreffe. For øyeblikket fokuserer regjeringens politikk kraftig på oppbygging av beredskap og forsvar, og hvorfor prioriteres ikke vår selvforsyning? Globale forsyningslinjer er mer sårbare enn kortere, og den internasjonale handelen er en del av det politiske spillet, og kan når som helst brått endre seg. Derfor trenger vi kraftige endringer.
Det er mye fokus på tallgrunnlag, økte tilskudd og inntektsopptrapping, og dette kan være bra i seg selv, men mer grunnleggende grep må til. Fordi disse stegene opererer innenfor de samme rammene som har skapt dagens situasjon. Vi trenger derimot en helhetlig endring i systemet.
Vi mener at jordbruket trenger:
- Å kobles tilbake på de naturlige biologiske prosessene
- Å være tuftet på det lokale ressursgrunnlaget
- Å dekke vårt matbehov på egne, ikke andre lands, ressurser
- Mer lokal foredling og lokalt forbruk
- Et spredt og variert jordbruk
- Gjøre det enklere og mer lønnsomt å kutte utslipp
- Å ta makten og profitten fra de store selskapene tilbake til fellesskapet
- Strengere vern av matjord
- Prioritere dyrking av menneskemat og dyrefôr hvor det er mest egnet - et mer finmasket sonesystem og teigbaserte tilskudd
- Mer bruk av utmarksbeite
- Samberging framfor individfokuserte løsninger
- Mer nøysom bruk av ressurser
- Fjerning av udemokratiske handelsavtaler
- Lokal og nasjonal matsuverenitet
- Å være basert på anti-kapitalisme og agroøkologiske prinsipper
-

Et system der målet er matproduksjon, ikke profitt
Rød Ungdom står for rettferdighet og omfordeling av makt i verden, og for en rettferdig og bærekraftig verden. Jordbruket må frigjøres fra kapitalens lenker, og tilbakeføres til naturens prinsipper. Dette må til for å berge jord(a) og folk. Sammen kan vi så et kampfrø som vil vokse til en ny jordbruksrevolusjon.