Gjeninnfør minstestraff for voldtekt!

Vedtatt på Rød Ungdoms 36.ordinære landsmøte 2-5.april 2026

Gjeninnfør minstestraff for voldtekt!

I fjor ble det endelig innført en samtykkelov, som har blitt kjempet frem i tiår av Rød Ungdom og resten av kvinnebevegelsen. Dette var en stor seier, men samtidig ble minstestraffen på 3 års fengsel for voldtekt fjernet. Justisminister Astrid Aas-Hansen (Ap) hevdet denne lovendringen ville gi dommerne større mulighet til å benytte straffeskalaen i både skjerpende og formildende retning. Problemet er derimot at dette allerede har blitt praktisert i årevis.

I 2022 omtalte TV 2 en tingrettsdom hvor en 17 år gammel jente ble voldtatt mens hun lå bevisstløs i eget hjem. På tross av minstestraffen ble gjerningsmannen kun idømt 60 dagers fengsel og 420 timer samfunnsstraff. Samfunnsstraff er en samfunnsnyttig tjeneste som gir arbeidstrening og sosial trening, men kan også være individuelle samtaler, deltakelse i frivillige organisasjoner og offentlige etater. Samtidig finnes det ingen ordninger som rettsapparatet kan iverksette for å ivareta overgrepsutsatte, som allerede har fått sin trygghet innskrenket da samfunnsstraff gjennomføres i det offentlige rom.

Den 27. mars i år avsa Høyesterett to dommer i voldtektssaker, som førte til betydelig reduserte straffer. Den ene saken omhandlet voldtekt av en jente under 14, og den andre en sovevoldtekt. I begge sakene reduserte Høyesterett straffutmålingen betydelig. Dette er ikke bare dramatisk for enkeltsakene, men setter også en farlig presedens for kommende saker. Disse dommene gir veiledning til dommere i fremtiden, og normalstraffen for sovevoldtekt er blitt redusert til under den tidligere minstestraffen på 3 år.

Vi mener det er forkastelig at Høyesterett utnytter fraværet av minstestraff til å redusere straff for sovevoldtekt og voldtekt av barn under 14. Voldtekt, uansett type, er noe av det mest traumatiske en kan oppleve, og strafferammen burde tilsvare dette. Voldtekt og traumatiske opplevelser er en trussel for folkehelsa. I 2017 meldte SINTEF at kvinner som utsettes for overgrep eller vold i nære relasjoner, har mer enn doblet sjansen for å bli uføretrygdet. Denne sammenhengen fant ikke forskerne hos menn.

Selv om denne forskningen foreligger, samt sakkyndige som kan bekrefte dette i både politiets etterforskning og i rettssalen, behandles det ikke som en skjerpende omstendighet. 1 av 4 kvinner i Norge har blitt voldtatt, og halvparten av dem er barn. Dette er ikke handlingene til én person. For hver kvinne som har blitt voldtatt, er det en som har voldtatt. Dette kan, og statistisk sett vil, være: folk i politiet, dommere, advokater, saksbehandlere og mange flere. Systemet er altså verken sikkert eller nøytralt angående vold mot kvinner i et mannsdominert samfunn.

Samtidig blir 80 % av alle anmeldelser henlagt. Dette er katastrofale tall og henviser til en råtnende samfunnskultur som undergraver kvinners troverdighet og alvorlighetsgraden av overgrep. Derfor mener Rød Ungdom at Høyesteretts valg om å redusere normalstraffen på sovevoldtekt er et stort feilsteg, da voldtekt fremdeles er et alvorlig samfunnsproblem. Samtykkeloven ble til for å styrke kvinners rettigheter i voldtektssaker, ikke for at Høyesterett kunne senke minstestraffen.

På bakgrunn av dette krever Rød Ungdom at: