Del 1 - Vårt grunnlag
Del 1: Vårt grunnlag
Skolen former mennesker. Tretten år på skolebenken planter mange av tankene, lærdommene og holdningene som til sammen gjør oss til de menneskene vi er. Derfor er kampen om skolen kampen om hvilket samfunn vi vil ha. Og derfor er kampen om skolen en av Rød Ungdoms aller viktigste kamper.
Skolen er prega av den rådende ideologien - i størstedelen av etterkrigstida den sosialdemokratiske. Utdanninga har hatt to hovedfunksjoner:
- å gi folk den nødvendige kunnskapen for å fungere i arbeidslivet
- å skape lydige arbeidere gjennom å indoktrinere elevene i den rådende samfunnsideologien og tåkelegge at vi lever i et klassesamfunn
l om parola i etterkrigstida har vært ”lik rett til utdanning”, og den til en viss grad har bidratt til å utjevne forskjellene mellom by og land, og mellom kjønn, reproduserer fortsatt skolen klasseforskjellene. Vårt mål er reel lik rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, nasjonalitet, religion eller penger.
Sakte men sikkert har større krav til kunnskap og mindre behov for arbeidskraft ført til at den obligatoriske utdanninga har blitt lenger. Med Reform 94 har også videregående skole i praksis blitt en del av den obligatoriske utdanninga, og resultatet er at du må gjennomføre et 13-årig skoleløp for å være klar til å "gå ut i samfunnet".
De materielle forholda og ideologien endrer seg, nyliberalisme har tatt over for sosialdemokrati. Dermed er enhetsskolen - prinsippet om like rettigheter for alle - i ferd med å forlate virkeligheten til fordel for historiebøkene.
Steg for steg blir utdanning overlatt til markedet - du får det du kan betale for. Stadig flere skal utdannes til et liv i deltidsarbeid og arbeidsløshet, og behovet for å bruke skolen som sorteringsmaskin vokser.
I denne situasjonen er det viktigere enn noen gang å kjempe for en fornuftig og rettferdig skole.
Vi vil ha en skole der alle får de samme mulighetene til å utdanne seg til kritiske samfunnsdeltakere - ikke en skole som utdanner og sorterer arbeidsløse og lydige arbeidere.
Vi vil ha en skole hvor elever og lærere deltar aktivt i samfunnet, en skole som formes av de som går der, og en skole som har innvirkning på resten samfunnet.
I Rød Ungdoms sosialismeresolusjon "En sosialisme for vår framtid" (vedtatt på landsmøtet i 2000) slår vi fast følgende om skolen:
"Skolesystemet må være en skole i demokrati og deltakelse, ikke en passiviserende utdanning til å bli den ene eller andre typen arbeidskraft alt etter "næringslivets" behov. Skolen må være det stedet hvor unge mennesker kan få tilgang til informasjon og blir oppmuntret til å undersøke og prøve kunnskapen kritisk. Skolen må lære folk å diskutere og ta stilling til samfunnsspørsmål. Skolen skal tilpasses barn og ungdoms liv og utvikling. Den bør ha som mål å utvikle kritisk tankegang hos elevene, og samtidig gi elevene mer makt over skolehverdagen sin. Skolen må fremme et likeverdig syn på mennesker og være aktiv i kampen for oppheving av kjønnsrollene. Hvorfor kan ikke en skoleklasse eller en hel skole ha demokratisk debatt om hva slags aksjon de vil gjennomføre i nærmiljøet og faktisk utføre organisert arbeid, for eksempel mot rasisme eller forurensing ettersom de ulike elevene ønsket? Sosialismen må skape en skole som fungerer i samfunnet, ikke som en oppbevaringsanstalt på sida av samfunnet. Dette vil gi viktige bidrag til at befolkninga blir i stand til å oppheve skillet mellom styrende og styrte."
Dette er grunnlaget for Rød Ungdoms syn på skole. Den skolen vi ønsker kan ikke skapes på grunnlag av profitt, derfor trengs det en samfunnsendring. Til et samfunn hvor mennesker er viktigere enn penger.
Utdanning skal være en menneskerett, og Rød Ungdom mener at skolen skal drives etter følgende prinsipper:
Fri tilgang på informasjon
Ei forutsetning for et fungerende demokrati og en god skole er at alle har fri tilgang på informasjon. Alle skal ha tilgang på redskapene og kunnskapen som er nødvendig for å kunne finne ut av det man trenger.
Utviklinga i dag går i motsatt retning: Det oppstår et skille mellom kjønn og mellom rike og fattige i mestringa av informasjonsteknologien, offentlig informasjonsformidling som bliblioteker prioriteres ned, og den amerikanske copyright-modellen med økende mulighet for å eie informasjon er på inntog.
Helt gratis
Det skal ikke koste noe å gå på skole, verken i form av skolepenger eller indirekte utgifter. Det betyr at det ikke skal være lov å ta skolepenger, at bøker og alt materiell skal være gratis, og at man ikke skal ha utgifter hvis man må flytte for å gå på skole.
100% offentlig finansiert
Skolen skal være fullfinansiert av det offentlige. Utdanning skal være en rettighet som ikke er avhengig av velvilje fra næringsliv eller religiøse organisasjoner, og uten antydning til åpning for kommersielle krefter på jakt etter profitt.
Elevdemokrati
I ethvert samfunn bør det være demokrati og mulighet til medvirkning. Dette gjelder også i skolesamfunnet. Elever har en soleklar rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem.
Derfor er det nødvendig at de kjenner sine rettigheter. Det er bare eleven som vet hvordan det er å være elev. Vi vil ha økt selvstyre på den enkelte skole, og ser det som naturlig at det er skolens egne brukere og ansatte som tar beslutninger om skolens virksomhet.
Livssynsnøytral
Skolen skal ha et livssynsnøytralt grunnlag.
Forskere, ikke roboter
Skolen skal utdanne i demokrati og deltakelse, ikke tilby passiviserende utdanning tilpasset næringslivets behov. Skolen må være aktiv i kampen for oppheving av kjønnsrollene, mot rasisme og annen diskriminering, og for et samfunn uten klasseforskjeller.