Kampen for gratis lærebøker er en liten del av en stor kamp: kampen om kunnskapen. Kunnskap er det nye gullet - mer verdt enn både olje og fabrikker.

Historie på 20 sekunder

Før Henry Ford fant opp samlebåndsproduksjonen og la grunnlaget for masseproduksjon, ble det meste produsert i kvanta på en og en. Industristandarder fantes ikke - hvis du tok en del fra en bil og prøvde å putte den inn i en annen bil av nøyaktig samme modell, kunne du være ganske sikker på at den ikke passa.

Med samlebånda kom den storstilte rutinearbeidsproduk-sjonen, der tusenvis av menn og kvinner dag etter dag utførte de samme, enkle oppgavene - ofte oppgaver som innebar å gjøre nøyaktig den samme bevegelsen om og om igjen.

Ved overgangen til millennium 3 har mesteparten av denne typen arbeid forsvunnet i den rike delen av verden, og det blir mindre av det i den 3. verden også. Avanserte roboter og datamaskiner kan utføre de fleste rutineoppgaver, og de kan gjøre det billig. Billigere enn arbeidere i den rikeste delen av verden, og på kort sikt også billigere enn underbetalte arbeidere i den 3. verden.

Men når menneskelig fysisk arbeid blir mindre viktig og nødvendig - når det ikke er andres arbeidskraft det er mest verdifullt å eie, hva er det mest verdifulle da?

Den viktigste eiendommen

Menneskene, og informasjonen menneskene har skapt, er i ferd med å bli den viktigste kapitalen. Viktigere enn de fysiske produksjonsmidlene.

I gamle jegersamfunn var hele produksjonen ene og alene avhengig av mennesker. Menneskene måtte tvinne sine egne buestrenger, spikke sine egne piler, finne byttet, skyte det, slepe det med hjem, sløye det, fyre opp bål og grille det (og spise det).

I jordbrukssamfunnet var menneskene også sentrale i produksjonen, men nå var ikke arbeidet like menneskebasert. Plogen vendte jorda, okser dro plogen - menneskene styrte oksen.

I industrisamfunnet ble menneskene enda mindre sentrale i produksjonen. Maskiner, samlebånd og togtransport gjorde mye av jobben som før var avhengig av menneskemuskler.

Parallellt med at menneskearbeidskrafta ble mindre viktig, ble kunnskap viktigere i produksjonen (jakt, jordbruk, samlebåndsproduksjon osv). Menneskene trengte mer kunnskap for å drive jordbruk enn for å jakte. Sjøl om jakt krevde kunnskap om hvilke dyr som gav mest næring, hvor de var å finne, hvordan man skulle komme ubemerka innpå dem osv, var det langt mer avansert kunnskap som krevdes for å drive jordbruk. Hvilke planter vokste best hvor, hvilke planter vokste best sammen, når bør det såes, når kan det høstes.

Og i den neste fasen, industrisamfunnet, fortsatte menneskearbeidskraft- og kunnskapskurva hver sin vei.

Nå er vi inne i en ny fase: dataalderen. Vi er midt i en datarevolusjon som vil få minst like store sosiale og økonomiske konsekvenser for samfunnet som den industrielle revolusjonen gjorde.

Typisk for det nye informasjonssamfunnet er at kunnskap som ressurs er viktigere. Hvem som har rett til kunnskap blir et kjernespørsmål. Den handler om hva slags kunnskap det skal være mulig å eie og ta betalt for. Skal forskjellene i verden utjevnes ved at kunnskap blir felleseie, eller skal de økes ytterligere ved at kunnskap er forbeholdt dem som kan betale for den?

Friheten til å spre alle typer kunnskap (tekst, bilder, video, lyd osv.) begrenses av opphavsretten. Å verne om opphavsretten er i utgangspunktet ikke negativt, spørsmålet er hva som skal rammes av loven.

Opphavsrett

De fleste tenker nok på at en musiker, forfatter eller billedkunstner skal ha rett til å beskytte verket sitt, det såkalte åndsverket, og få betalt for arbeidet sitt når de hører begrepet opphavsrett, eller intellektuell eiendomsrett. Dette er det moralske grunnlaget for den norske åndsverksloven. Og så langt er alt greit.

Men det er nødvendig å problematisere begrepet, og se på hvem som krever hva slags rett til hva.Den norske åndsverksloven bygger nemlig også på anerkjennelsen av at intet verk, uansett hvor originalt det er, har oppstått uavhengig av samfunnet rundt seg.

Uten alfabetet ville verken Erlend Loe, Knut Hamsun eller William Shakespeare hatt mulighet til å skrive bøker. Og hva ville vel de mest originale kunstnere vært uten biblioteker, museer, skoler, universiteter, arkiver osv. Et annet eksempel er Microsoft Windows, som ikke kunne ha eksistert uten den objektbaserte programmeringa som norske SIMULA var pionérer for. Uten alt det originale mennesker har gjort tidligere, ville det ikke ha skjedd mye originalt nå.

Dette prinsippet setter grenser for den enkeltes eiendomsrett. For eksempel har man blitt enige om at en viss tid etter at opphavsmannen er død er verket fritt, og kan brukes av alle og enhver.

Opphavsmann eller eier?

Dette er stort sett prinsippene i europeisk rettsoppfatning. Men i USA er det annerledes. Der har ikke lovverket som mål å beskytte opphavspersonen, men eierne.

Den intellektuelle opphavsmannen til Donald Duck er utvilsomt Carl Barks. Men det er Disney-konsernet som har eiendomsretten til anda. Og da Disney-konsernet innså at retten til å bruke Mikke-mus ville falle i det fri i 2002 (fordi vernetida på 70 år da var over), la de så stort press på det amerikanske senatet at den generelle vernetida ble utvida med 20 år. Og på grunn av USAs enorme politiske og økonomiske makt i verden vil dette snart bli gjeldene lov i mange land, kanskje de fleste.

Det er Disney-konsernet og andre store kapitalkrefter som skyver argumentet om den intellektuelle eiendomsretten foran seg når de vil beskytte sine egne interesser. Vi er ikke imot en journalists, forfatters, musikers, tegners, forskers eller filmskapers rett til å få betalt for arbeidet sitt. Disse folka bør vi se på som våre allierte. Det er de som vil privatisere og eie den kulturelle allmeningen, kunnskapen som tilhører hele menneskeheten, som er våre fiender.

Rød Ungdom er altså imot mesteparten av opphavsrettlovgivninga fordi den beskytter de som vil tjene penger på andres intellektuelle eiendom. Vi mener at det beste for menneskeheten/samfunnet/utviklinga er at kunnskap er tilgjengelig for alle. Opphavsretten står i veien for mange ting, for eksempel:

• Utvikling og spredning av nye medisiner/ vaksiner/ kurer.

  Nye medisiner blir stort sett utvikla av store legemiddelfirmaer. Når et slikt firma har funnet opp en medisin, er det eneste logiske innafor det kapitalistiske systemet å holde oppskrifta og forskninga hemmelig for alle. For i det øyeblikk den er tilgjengelig for alle er den ingenting verdt for legemiddelfirmaet lenger.

  Det beste for menneskeheten er sjølsagt om kunnskapen er tilgjengelig for alle. For det første gjør det at alle har muligheten til å produsere medisin selv, slik at for eksempel den Sør-Afrikanske staten hadde sluppet å kjøpe AIDS-medisin til 70.000 kroner pr brukerdose, og i stedet gitt den til befolkninga for kostpris. For det andre hadde felleseiendom av denne kunnskapen gjort at alle som ville det kunne ha forska videre og utvikla bedre eller helt nye medisiner på grunnlag av de eksisterende.

• Spredning av kunnskap.

  For å utvikle en klok, sunn og smart menneskehet er den beste resepten fri tilgang til all verdens visdom. Kart, gamle filmer, reisehåndbøker, matematiske formler, tegneserier, matoppskrifter, bøker om revolusjonær praksis. Opphavsrettslovgivninga bør ha som mål å stimulere til utvikling av nye originale åndsverk, og den beste måten å gjøre det på er å sørge for best mulig tilgang for flest mulig.

Men hvordan skal vi få det til?

Det er kanskje det viktigste spørsmålet. Og først litt om de fantastiske mulighetene den nye teknologien gir oss.

Kunnskap har (minst) to viktige kjennetegn:

• Den (musikk, tv, radio, bøker, filmer, kurs, oppskrifter osv, altsÃ¥ informasjon i alle former) kan lagres og forflyttes digitalt, som nuller og ett-tall. Og det kan gjøres tilnærma gratis.
• I motsetning til annen eiendom fÃ¥r du ikke mindre selv hvis du gir kunnskapen din til andre.

Kunnskap er den viktigste eiendommen, viktigere enn den fysiske. Alle med internettilgang har i prinsippet mulighet til å laste opp og hente ned all denne informasjonen.

Vi kan altså råkke ved kapitalismens grunnlov - eiendomsretten. Og vi kan gjøre det veldig enkelt.

Det er enkelt å legge bøker på nett. Elevgeriljaen for lik rett til utdanning - ei lita gruppe skoleungdommer, viste dette i 1998 ved å legge ut skolebøker to år på rad. Alle som har datamaskin og scanner kan gjøre det samme.

Så hvordan skal vi klare det? Vi skal samle mange mennesker (de aller fleste elever støtter oss, så det skulle ikke by på store problemer) og gjøre jobben som skal til for å få de fysiske bøkene over til nuller og ett-tall. Når det er gjort er veien ut til verdensveven kort, og når bøkene først er ute på veven, kan INGEN hindre alle som vil ha dem i å få dem.

- og en ting til

La oss si at vi mente at det var galt å legge ut bøker på nett. Fordi forleggerne fortjener pengene, det er best med trykte bøker eller noe sånt. Guess what. Det spiller ingen rolle. Datarevolusjonen er i gang, og teknologien for å legge ut bøker på nett er tilgjengelig for de fleste. Så spørsmålet er ikke om bøkene blir lagt ut på nett, men når.

Hva kan vi gjøre?

Her vil jeg dra fram en gammel Carl Barks-klassiker; Gullhjelmen. I følge myten i denne Donald-historia skulle den som fant Leiv Erikssons gullhjelm få all makt i Amerika. Donald og guttene drar ut for å hindre at de sleipe advokatene får tak i hjelmen. Men når Donald får tak i den utroper han seg til hersker. Han avskaffer alle skatter, og erstatter dem med én skatt: pusteskatten, fem øre pustet og ti øre sukket. Det er dét storkonsernene prøver å gjøre også. De vil privatisere så mye som mulig av den menneskelige kunnskapen, for så å tvinge oss til å betale for den.

Framtida kan bli fantastisk. Vi har ressursene, teknologien og kunnskapen som skal til. Men det er bare en mulighet, ikke en nødvendighet. For i veien for ei fantastisk framtid står det rådende systemet - kapitalismen.

En av kapitalismen bærebjelker er profittlogikken. Hvis du tar bort den faller systemet sammen. Profittlogikken sier at et selskap alltid må tjene mer, ellers går det under i konkurransen med andre selskaper. Sagt med andre ord: Penger er det viktigste, alt annet må vike. Det er ikke onde mennesker, men systemet som presser fram privatiseringa av kunnskapen - fordi det ligger muligheter for enorm fortjeneste i det.

Eiendomsretten er kapitalismens andre bærebjelke. Retten til å besitte ubegrenset med eiendom. Den står i veien for rettferdighet, fordi den gjør det mulig at et bitte lite mindretall i verden kan sitte på mesteparten av eiendommen og ressursene (de 358 rikeste eier i følge FN like mye som den fattigste halvparten av jordas befolkning). For det er ingen konsekvensløs rettighet. Rikdom for få betyr fattigdom og sult for mange.

Rikdommen til fellesskapet

Rød Ungdom mener at vi skal ta rikdommen fra det lille mindretallet og overføre den til fellesskapet. Vi vil ha et sosialistisk samfunn. Og vi mener at det er ganske enkelt. Hvis du vil vite hva vi mener om sosialisme bør du lese "En sosialisme for vår framtid" - sosialismeresolusjonen vår.

Her er noen eksempler på enkle og fullt mulige tiltak for å gjøre kunnskapen til felleseiendom:

• Samfunnslønn til alle

  Samfunnet garanterer for en minimusminntekt til alle, for eksempel fra 18 år. Det kan erstatte store deler av trygdesystemet, sosialhjelpa og minstepensjonen. Samfunnslønna må være på et lavt nivå - det skal lønne seg å arbeide

  Samfunnslønn kan også gi folk muligheten til å bruke deler av livet sitt til å lage kunst og kultur, forske eller lignende. Til gjengjeld kan samfunnet få fri tilgang til resultatene av arbeidet deres.

• Kortere arbeidstid

  Hvis vi tok alt arbeid i Norge og delte på alle arbeidsføre mennesker hadde det blitt langt under 8-timers arbeidsdag. Hvis vi i tillegg brukte det vi har av teknologi til å automatiere rutinejobber, kunne folk for eksempel hatt 6 eller 4 timers arbeidsdag. Det ville gitt folk mer fritid. Det betyr mer tid til å ha et virkelig, levende demokrati der folk deltar. Og det vil si mer tid til at folk kan dyrke hobbyene sine - noe som igjen kan komme hele menneskeheten til gode ved at vi får et større kulturelt mangfold.

• Folkelig kontroll over mediene

  Uansett hvilken kanal du skrur på i dag får du mer eller mindre det samme innholdet. Media er enormt ensretta - i stor grad styrt av reklameinteresser. Nyhetene er også farga - det er ikke uten innvirkning at Schibsted og Orkla eier godt over halvparten av tv og aviser i Norge i dag. Media må forankres i folkelige organisasjoner som fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen osv. Redaksjonene må stå fritt, men kontrollen over bedriftenes utvilking må ikke være styrt av kapitalinteresser. Det er også mulig å lage demokratiske regler for adgang til media. For eksempel kan man ha krav på 3 minutter i beste sendetid på en tv-kanal hvis man har samlet inn 5000 underskrifter for en sak.

• Skolen

  Skolesystemet må være en skole i demokrati og kritisk tenkning, ikke passiviserende utdanning til å bli arbeidskraft tilpasset "næringslivets behov". Skolen må fungere i samfunnet, ikke være en institusjon adskilt fra samfunnet. Utgangspunktet må være at man lærer å vise omsorg ved å vise omsorg, jobbe ved å jobbe, forske ved å forske osv.

  Med fri tilgang til all verdens kunnskap kan skolen gi et mye bedre bilde av verden og virkeligheten enn nå. Og ny kunnskap og kultur produsert på skolen kan komme hele menneskeheten til gode.

• Statlig forskning

  Staten må legge mye mer penger i forskning enn i dag. Når de store medisinselskapene sier at "uten oss hadde ikke den-og-den medisinen vært oppfunnet", er det sant fordi samfunnet ikke bruker penger på å forske på det samme, og fordi enorme ressurser blir kasta bort på å forske på ting som kosmetikk, våpen og reklame. Å forske fram og gi folk medisin må være samfunnets oppgave - staten må betale forskere for å gjøre jobben. Uten tvil samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det samme gjelder forskning på alternative energikilder, miljøbesparende duppeditter osv. Sett inn ressurser på forskning i dag, så vil det komme menneskeheten til gode i millioner av år.

Hiv gullhjelmen til sjøs!

Dette var bare noen få eksempler på hvordan ting kunne ha vært gjort annerledes. Det ville ha betydd et stort steg på veien mot fri kunnskap til alle. Titt i En sosialisme for vår framtid, Rød Ungdoms sosialismeresolusjon, for å få vite mer om RUs syn på sosialisme.

Historia om gullhjelmen har ei avslutning. Etter Donalds erklæring om pusteskatten kaster guttene seg over ham og hiver hjelmen ut i de frådende bølgene ved Labradorkysten. La oss gjøre det samme. La oss rive gullhjelmen av de som vil eie kunnskapen og hive den langt til sjøs.