Forord | Del 1 - Vår kjønnsdelte verden | Del 2 - Alt hva mødrene har kjempet | Del 3 - Rød Ungdoms feminisme - en realistisk utopi | Del 4 - Seks viktige punkter for feminismen

Ser man på verden i dag er kjønnsskillet enormt. Kvinner tjener 10% av de samlede inntektene i verden i dag, og eier 1% av verdens samlede eiendomi. Kjønnslemlestelse og trafficking er utbredt og kvinnekampen trengs internasjonalt. Dette dokumentet skal ta for seg Norge, og situasjonen her – våre kamper og mål. Hva er utfordringene for vår feministiske bevegelse?

Hvorfor blir vi ulike?

Gjennom oppveksten vår sosialiseres vi inn i ulike roller avhengig av hvilket biologisk kjønn vi har. Helt fra fødselen blir gutter og jenter behandlet ulikt. Forsøk hvor personer har fått babyer ikledd klær i ulik farge (rosa og blå) har vist den ulike behandlinga jentebabyer og guttebabyer får: Jenter blir snakket søtt til og dullet med, mens gutter får røffere behandling og snakkes til med mørkere stemme. Når forsøkspersonene så har skullet forholde seg til en baby kledd i den kjønnsnøytrale fargen gult, har de blitt usikre og ikke visst hva de skal gjøre.

Mange egenskaper og verdier er knyttet til og anses å være enten maskuline eller feminine. Ulik behandling og ulik respons på handlinger knyttet til kjønn gjør at jenter og gutter stimuleres til å interessere seg for ulike ting. Når det stilles forventninger til en person vil hun/han oftest prøve å innfri disse forventningene for å få aksept og bekreftelse. Kjønn blir da en avgjørende faktor i skaping av identitet. Vår identitet blir til innenfor et sett normer og regler avhengig av kjønn.

Normene, og reaksjoner og sanksjoner på handlinger og meninger former oss som mennesker, med sterk innflytelse og kontroll fra det vi omgir oss med – reklame, familie, venner og skole. Streben etter å bli Idealkvinnen eller Idealmannen blir mål for suksess og vellykkethet som individ.

Den skarpe delinga mellom kjønnene gjør at de forventningene som stilles i større grad knyttes til hvilket kjønn man har, framfor hva en som individ har talent og interesse for. Jenter ansees av mange å ha bedre anlegg for omsorg enn gutter, og det stilles derfor høyere forventninger til jenters omsorgsferdigheter.

Patriarkatet Norge

Kjønnsrollene er en del av samfunnsstrukturene i Norge. Vårt samfunn er et patriarkat, et samfunn med kraftige kjønnsskiller og mannsdominans.

Det finnes en klar deling av oppgavene i arbeidslivet: Kvinner jobber med å passe barn, gamle og syke, mens menn sjelden har slike omsorgsjobber. Menn har de overordnede posisjonene, både som styremedlemmer og lederstillinger i bedriftene, mens kvinner har underordnede jobber. Den samme arbeidsdelingen finnes i familien. Kvinner har hovedansvaret for renhold og omsorg i hjemmet, mens menn er ansvarlige for familieøkonomien.

Så godt som alle barn vokser opp med arbeidsdelingen mellom kjønnene som ”den naturlige” rollen for far og mor. De ser kvinner i den samme rollen i barnehagen og barneskolen. Slik lærer hver lille gutt og jente sin ”naturlige” plass i arbeidsdelingen mellom kjønnene. Denne todelingen av verden gjenskapes på alle områder av vår kultur, som skillet mellom det maskuline og det feminine, som også er skillet mellom:

• det sterke og det svake
• det harde og det myke
• den aktive og den passive
• det rasjonelle og det irrasjonelle
• det økonomiske og det kulturelle.

Todelingen av verden er samtidig en over- og underordning. Det sterke og det høye står over det svake og det lave, slik menn står over kvinner på inntektsstatistikken, i kontorlandskapet, i pornografien, i media, og så videre. Både samfunnet og våre forestillinger om det ordnes i tråd med denne grunnleggende arbeidsdelingen. Den ligger til grunn for hele vårt verdensbilde, der de fleste fenomener har en plass på skalaen mellom ”maskulin” og ”feminin”. ”Det maskuline” og ”det feminine” er med andre ord to symbolske motpoler vi ordner hele vårt verdensbilde mellom. Derfor sitter kjønnsidentitet hardt fast i kroppen på de aller fleste av oss. Derfor blir brudd med kjønnsrollene så synlige, og derfor også vanskelige og sosialt kostbare.

I noen minoritetsmiljøer tar patriarkatet andre former enn i den hvite, norske offentligheten. Kampen i disse miljøene må derfor føres særegent, og først og fremst av kvinner som er en del av dem. Den spesielle formen undertrykkinga får i disse miljøene, blir brukt som påskudd for rasistisk og reaksjonær politikk fra høyresida. Revolusjonær feminisme må avsløre og gå mot slike utspill.

Å leve ut sin seksualitet som homofil, bifil, lesbisk eller transseksuell er en av de mest utfordrende handlinger man kan gjøre når det gjelder opprør mot hetero- og kjønnsnormene. Det er en grunnleggende utfordring av eldgamle regler for kjærlighet og familieorganisering. Dette bruddet er skremmende og møtes derfor med strenger sanksjoner, trakassering, og fratakelse av rettigheter som retten til å gifte seg eller adoptere barn. Undertrykkinga av skeive er veldig utbredt og har blant annet ført til at en av fire skeive under 25 år har vurdert, prøvd eller begått selvmord.

Hvorfor er rollene så fastlåste?

Kjønnsrollene og patriarkatet har overlevd mange samfunnssystemer, sosiale reformer og vedtak, revolusjoner og demokratisering, tyrannier og globalisering. De endres, men overlever.

Det finnes mange forklaringer på dette. Patriarkatet og kapitalismen har gått inn i en høyere enhet. I dagens kapitalistiske system er kjønnsrollene lønnsomme, markeder skapes for å hjelpe menneskene på vei i søken etter å bli Kvinnen og Mannen, det perfekte mennesket. Kapitalismen tjener rått på alt det husarbeidet som gjøres gratis rundt om i de norske hjem, lave lønninger i kvinneyrker forsvares av det maskuline hegemoniets favorisering av enkelte handlinger. Og ikke minst profitteres det på salget av et uoppnåelig ideal hvor utallige produkter skal gjøre mennesker vakrere, mer kvinnelige, mer mannlige, mer perfekte.

I tillegg til kapitalismens hindre for frigjøring ligger tusenårige tradisjoner og kultur innbakt i alle samfunn og sosialiseres inn i alle mennesker. Gjennom den stadige bekreftelsen og reproduksjonen av rollene gjenskapes de samme mytene og holdningene. Når menn sjelden viser følelser, blir kvinner føelsesmennesker og menn følelsesløse. Å endre så grunnleggende faktorer tar tid – men er ikke umulig:,V har sett at ting har endret seg dramatisk i historia, og det er ingen grunn til å tro at det ikke vil gjøre det igjen.