Del 1 - Hva er rasisme? | Del 2 - Trollets hjerte: Imperialismen | Del 3 - Trollets første hode: Statlig rasisme | Del 4 – Trollets andre hode: Organisert rasisme | Del 5 – Trollets tredje hode: Hverdagsrasismen | Del 6 – Organisering!

Samtidig som globaliseringen er på fremmarsj, øker skillene mellom svart og hvit. Økt økonomisk globalisering fører til større muligheter for multinasjonale selskaper til å tyne de som i utgangspunktet har det verst, enda mer.

Stadig flere bedrifter flyttes til fattige land i 3. verden, hvor folk ikke har annet valg enn å arbeide for slavelønn. Selv om de fleste landene i den tredje verden ikke lenger er kolonier, og formelt har fått råderett over sine ressurser, så er de fleste landene i realiteten styrt utenifra. Organisasjoner som WTO, Verdensbanken og IMF har i dag makt til å styre økonomien til landene i den tredje verden. Disse organisasjonene prioriterer alltid profitt over folk, og sementerer gamle rasistiske og imperialistiske strukturer.

Ordet globalisering har blitt svært populært fordi alle kan bruke ordet som de vil, og fordi det har så svak mening. Ordet McDonaldisering er egentlig langt mer beskrivende for hva som skjer i verden i dag. RU er mot dagens globalisering som er basert på at store multinasjonale selskaper tar seg til rette og tyner verdens fattigste. RU er for gjensidig utveksling av varer uten at en part utbytter den andre.

Kulturimperialisme
Vi lever i et samfunn hvor penger bestemmer verdien på det meste, også kultur. Den vestlige kulturen blir stilt opp som ideal for alle verdens mennesker, mens minoritetsgrupper og fattige lands kulturarv kastes på dynga. Coca Cola selges i Sahara, og hvor enn du reiser finner du en McDonalds-restaurant. Store multinasjonale selskaper fra den rike delen av verden legger i stor grad premissene for den nye, "globale kulturen" - av den enkle grunn at de har ressurser og kapital til å spre den. Den "globale kulturen" - som baserer seg på konsumentkultur fra den vestlige verden – er i seg sjøl også en av de viktigste kildene til profitt. Den multinasjonale media- og kulturindustrien er avhengig av en ensretting og vestliggjøring av kulturen. Samtidig blir motkulturer utsatt for konstant hets. Kurdere, namibiere og samer sin kulturarv må vike for de kravene Coca Cola og rike land stiller til levesett og styreform.

Samene i Norge har siden 1700 blitt utsatt for systematisk undertrykking fra den norske staten. Norske myndigheters måte å kue samene på var å ta fra dem retten til å bruke samisk, og istedet kun gi dem undervisning på norsk. Fornorskingen hadde som mål å utslette den samiske kulturen og det samiske språket. Samene skulle også miste retten til å eie og drive jord. Den norske statens politikk overfor samene opp gjennom tidene, kan ikke karakteriseres som annet enn norsk kolonialisme og kulturimperialisme. Siden Kautokeino-opprøret i 1852, har samene drevet aktiv kamp for sine rettigheter - en kamp som nådde sitt høydepunkt med Alta-aksjonen i 1979, og sultestreiken utenfor Stortinget i 1981. Etter det ble Sametinget opprettet og samenes formelle rettigheter ble styrket. Den norske staten har siden prøvd å vise at samene ikke lenger har noe å kjempe for, og at kampen for samiske rettigheter er vunnet. Denne påstanden blir framført for å tilbakevise samenes krav til land og vann. Dessuten vil staten at det skal bli lettere for multinasjonale selskaper å slippe til i samiske områder. Multinasjonale selskapers inntog i Finnmark representerer en av de største truslene mot samiske rettigheter. Selskaper som Rio Tinto Zink og DeBeers sikler etter å spa opp Finnmarksvidda på jakt etter diamanter. Norske myndigheters innskrenking av reinbeiteområder har ført til store problemer for reindriftssamene og massiv reindød. Blant annet har Forsvaret beslaglagt store beiteområder til skytefelt Det er innskrenkingen av den tradisjonelle og nyttige flyttingen av rein til forskjellige beiteområder, som har ført til at tusener av rein dør av sult i Finnmark.

• Rød Ungdom er mot WTO pÃ¥ et antiimperialistisk og dermed ogsÃ¥ antirasistisk grunnlag. Vi vil kjempe for et samfunn hvor kapital ikke bestemmer verdien til en kultur.
• Norge mÃ¥ velge side og melde seg ut av WTO
• Vi krever sletting av U- landsgjelden.
• Kamp mot internasjonal menneskehandel og et rasistisk skjønnhetsideal.
• Rød Ungdom støtter undertrykte minoriteter sin rett til egen stat hvis de ønsker det.
• Sametinget mÃ¥ fÃ¥ reell makt og innflytelse over forvaltningen av samiske omrÃ¥der og ressurser. Sametinget mÃ¥ fÃ¥ full vetorett ved alle typer inngrep som sametinget sjøl definerer som skadelig for samisk sprÃ¥k, kultur og næringsliv.
• Samer og nordmenn skal ha like rettigheter. Dette er ikke nødvendigvis det samme som identiske rettigheter. Det vil si at samer kan ha rettigheter nordmenn ikke har, uten at dette rokker ved prinsippet om likestilling.
• Rød Ungdom er mot den kristne formÃ¥lsparagrafen i grunnskolen.

Media
Media legger mye av linja for hvordan minoriteter blir oppfattet. Myten om de kriminelle innvandrerne er i stor grad et medieskapt fenomen. Media er talerør for staten og etablissementet, og de store norske avisene er eid av private kapitalister. Det viktigste for media er å få solgt produktet sitt, og hvis de skal få solgt noe må de ha overskrifter som fenger og som får folk til å kjøpe. Dette går utover mennesker som er mørke i huden, og andre grupper samfunnet elsker å hate. Nettopp derfor er Klassekampen en viktig avis. Den representerer en motpol til tabloidenes kriminalisering og mistenkeliggjøring av innvandrere.

Rød Ungdom støtter avisa Klassekampen også på et antirasistisk grunnlag. Antirasistiske aksjoner blir spesielt viktige siden de største avisene representerer et negativt syn på innvandrere. Vi må, foruten å aksjonere, møte rasismen der den er – altså på gata, arbeidsplassen og skolen. For at dette skal bli vellykket er det nødvendig med antirasistisk organisering på flere områder i samfunnet.