Del 1 - Hva er rasisme? | Del 2 - Trollets hjerte: Imperialismen | Del 3 - Trollets første hode: Statlig rasisme | Del 4 – Trollets andre hode: Organisert rasisme | Del 5 – Trollets tredje hode: Hverdagsrasismen | Del 6 – Organisering!

Nynazister, høyrepopulister og staten er alle rasister. Hver av dem representerer viktige deler av et rasistisk system.

Nazidrap, dødssyke flyktninger som blir sendt hjem av den norske staten, høyrepopulistenes ønske om liberalisering av økonomi og opprettelsen av grensefestninger, og den gamle dama som ikke tør å sette seg ved siden av mørkhudede på bussen, er ulike uttrykk for det samme. Spørsmålet er hva som binder de forskjellige formene for rasisme sammen.

I historietimene på skolen har vi lært om hvordan Colombus og Magellan reiste ut på tokt for å finne nye landområder til sine respektive hjemland. Land fant de, bebodd som sådan. For å kunne få kontrollen over disse områdene, måtte de ta makten fra de innfødte. For å rettferdiggjøre at de også brukte innfødte som gratisarbeidskraft uten rettigheter, ble rasistisk ideologi skapt. Disse "oppdagelses"reisene markerer starten på Vestens utbytting av andre folk. Med seg i bagasjen hadde de oppdagelsesreisende en kvasivitenskapelig forklaring på de grusomme handlingene de senere skulle foreta seg.

Ideen om raser og at enkelte raser er underlegne andre har opp i gjennom historien blitt brukt for å rettferdiggjøre undertrykking og plyndring av folk. De europeiske menneskene var biologisk høyerestående enn andre folkeslag og hadde derfor en naturlig, gudegitt rett til å utbytte andre.

Inntil ganske nylig var rasisme et uttalt akseptert vitenskapelig menneskesyn. Nå er det et såkalt "pinlig fenomen" som dagens politikere prøver å bekjempe gjennom holdningskampanjer og handlingsplaner hvor ansvaret for rasismen skyves over på enkeltindivider, deg og meg. Vår fremmedfrykt, redselen for ukjente hudfarger og kulturer, framstilles som roten til problemet.

Rød Ungdom mener problemet er samfunnet vi lever i, kapitalismen. Rasismen opprettholdes fordi makthaverne er tjent med det. Rasismen brukes til å splitte og herske over vanlige folk og til å kanalisere misnøyen vekk fra de årsakene som virkelig skaper økonomiske og sosiale problemer. Vi pleier å si: Noen tjener på rasismen. Vi andre tjener på å stå sammen. Det er nemlig ikke Ali og Fatima, men Kjell Inge som er problemet.

I dag er de aller fleste i Norge vokst opp med mennesker med forskjellige fargenyanser og kultur. Likevel er mange skeptiske til dem. Mye av denne skepsisen stammer fra rasistiske organisasjoner som gjør innvandrere til syndebukker, og setter grupper opp mot hverandre. Staten legitimerer de rasistiske organisasjonene sine holdninger ved å avfeie asylsøkere og innvandrere fra 3. verden som løgnere og kriminelle. Innvandrere og flyktninger opplever i stor grad å bli utestengt fra det norske samfunn.

I forskningsrapporter støttet av staten slås det fast at flere nynazistiske miljøer oppstår som en reaksjon på kriminelle innvandrermiljøer. Synlige minoriteter er altså selv skyld i rasismen. Media bidrar til å opprettholde dette bildet av ikke-vestlige innvandrere som syndebukker gjennom sin generalisering av miljøet; har en person fra Namibia blitt dømt for narkotikasmugling, er alle namibiere automatisk stemplet som narkotikasmuglere.

Det er imidlertid ikke bare i forhold til synlige minoriteter i Norge rasismen kommer til syne i dag - den gjør seg også gjeldende i forhold til måten vi ser på mennesker i 3. verden: En homogen, u-utdannet, uselvstendig masse. Og ikke minst, det er deres egen feil at de er der de er. Går det inn på oss når vi ser bildene fra sultkatastrofen i Somalia eller av ofrene fra sist USA-bombing?

Rasismen tjener, som i Colombus' tid, i hovedsak vestlige økonomiske interesser. NIKE kan betale barnearbeiderne i Thailand minstelønn, og EU kan brenne kornlagre mens afrikanske barn med uthulte øyne og oppblåste mager dør av sult, uten at vi reagerer. Afrikanerne og de fattige asiatene er ikke viktige. Så lenge de ikke har NIKE eller har råd til å spise på McDonalds, er de oss underlegne. De har ikke kjøpekraft, og da heller ingen egentlig verdi i dagens system.

Rasismen er et troll med tre hoder. Det ene heter statlig rasisme, det andre nazisme/høyrepopulisme og det tredje hverdagsrasisme. Det som binder dem sammen - trollets hjerte - er kapitalismen. I bunn og grunn er rasismen en konsekvens av kapitalismen, og for å kunne utslette den fullstendig må vi knuse det bestående systemet. Vi må knuse systemet som diskriminerer mennesker ut i fra hvor de kommer fra, deres hudfarge, tro og økonomi.

Likevel kan vi ikke vente med å jobbe antirasistisk til etter en eventuell revolusjon. I dag gir flere etnisk norske arbeidere synlige innvandrerne skylda for lave lønninger og dårlige forhold på jobben. Folk blir rasister fordi de lever i et grunnleggende rasistisk system, de blir utsatt for rasistisk propaganda. Rasismen splitter grupper som har felles interesser og sikrer dermed kapitalistenes posisjon som makthavere; "de andre" er lette å sparke, rett og slett fordi det er lettere å sparke nedover enn oppover.

Høyrepopulistene med partier som Frp i spissen nører opp under slike holdninger. De sparker nedover på synlige minoriteter, og presenterer samtidig en økonomisk politikk som til syvende og sist vil slå negativt ut for folk flest.

For å kunne skape et rettferdig samfunn må vi rette skytset mot makthaverne i samfunnet i stedet for mot innvandrere. Vi må skape en felles forståelse av at vi har samme interesser, og organisere oss ut i fra det. Antirasistisk kamp er derfor en forutsetning for å kunne skape revolusjon og sosialisme.

Rasismen legitimerer diskriminering, forskjellsbehandling, undertrykking og i ytterste konsekvens nazisme. Rasismen og nazismen har nylig krevd menneskeliv i Norge - vil vi la det skje igjen?