Finanskrisa som har gjort seg mer og mer gjeldende de siste ukene har vist oss nok en gang hva konsekvensene blir nÄr markedsliberalismen fÄr fritt spillerom. Verden stÄr nÄ midt oppe i en enestÄende Þkonomisk krise, som vil ha et enormt nedslagsfelt og en dybde man ikke har sett maken til pÄ de siste 75 Ärene. Hva er Ärsakene bak denne krisa, og hvilke konsekvenser vil den fÄ?

Det morsomme med denne krisa er at den er et slag i trynet pÄ alle de amerikanske Þkonomene, banksjefene og politikerne som i alle Är har snakket om Markedet som lÞsningen pÄ alle verdens problemer. NÄr den amerikanske staten nÄ har tatt over verdens stÞrste forsikringsselskap er dette intet annet enn et enormt prestisjenederlag for markedsliberalistene. Hvem ville pÄ forhÄnd gjettet at George W. Bush skulle gÄ ned i historien som presidenten som framfor noen gikk inn for nasjonalisering av banker i USA? Ikke fordi han mener nasjonalisering av banker er et gode, men fordi han har vÊrt pent nÞdt for Ä unngÄ total Þkonomisk kollaps.

Hva har skjedd?
Årsaken til at finanskrisen fĂžrst oppsto var fordi amerikanske investeringsbanker ga boliglĂ„n til folk som i utgangspunktet ikke hadde rĂ„d til Ă„ betale tilbake. Dette fĂžrte uunngĂ„elig til at boligbobla sprakk, og bolig-finansmarkedet stupte nedover. For noen uker siden ble de to boliglĂ„nsgigantene Freddie Mac og Fannie Mae overtatt av det amerikanske finansdepartementet. De to selskapene har tapt nĂŠr 14 milliarder dollar (77 mrd. kr) det siste Ă„ret som fĂžlge av den amerikanske boliglĂ„nskrisen og selskapenes utestĂ„ende gjeld er 1,6 billioner dollar (nĂŠr 9000 mrd. kr). Forrige mandag gikk forsikringsgiganten Lehman Brothers konkurs. Kort tid etter mĂ„tte den amerikanske staten inn og redde verdens stĂžrste forsikringsselskap AIG, fra Ă„ lide samme skjebne. Litt festlig er det jo at de fremste kritikerne av offentlig inngripen i markedet, nĂ„ innser at det er den eneste mĂ„ten de kan redde Ăžkonomien pĂ„.

Konsekvenser av krisa
Det som imidlertid ikke er det spor morsomt ved den Þkonomiske krisen er at den kommer til Ä fÄ mye verre konsekvenser enn at amerikanske markedsÞkonomer mÄ bite i gresset. Det er fÞrst og fremst vanlige folk som kommer til Ä merke ringvirkningene av denne krisen. For det fÞrste mister tusenvis av bankansatte jobben som fÞlge av finanskrisa. Det innebÊrer at de ogsÄ mister betydelige deler av pensjonen sin fordi den er plassert i aksjer i samme selskap. Ikke minst faller boligmarkedet i USA som en stein, noe som betyr at boligbygginga bremser helt opp. Allerede nÄ har tre millioner familier mistet hjemmene sine som fÞlge av boliglÄnskrisa. Nobelprisvinner i Þkonomi, Joseph Stiglitz, mener krisa ikke vil vÊre over fÞr minst fem millioner familier har blitt hjemlÞse. Det er skummelt, men ikke uventet Ä se hvordan et finansielt system pÄ sÄ kort tid kan gÄ ned for telling. NÄr man baserer hele sitt Þkonomiske system pÄ et marked nesten fullstendig uten noen form for kontroll eller tilsyn ender man opp med dagens tilstander. Og krisen holder seg ikke bare innenfor amerikanske grenser, den sprer seg over hele verden. MoskvabÞrsen var i forrige uke stengt i flere dager, og den russiske staten har gÄtt inn med 44 mrd dollar til de tre stÞrste russiske bankene. NÄ begynner flere danske banker ogsÄ Ä merke dÞnningene fra den amerikanske krisa. Det er ikke noe som tyder pÄ at ikke finanskrisa kommer til Ä spre seg ytterligere over verden.

Kommer krisa til Norge?
Finansminister Kristin Halvorsen klamrer seg fast til troa om at dette ikke kommer til Ä pÄvirke norsk Þkonomi og at vi stÄr trygt. Men de fleste av oss ser at virkningene av denne krisen vil selvsagt bli dramatiske ogsÄ i Norge. Stor uro pÄ det globale finansmarkedet kan fÞre til dramatisk hÞyere renter, noe som sÊrlig vil ramme boligsektoren. Derfor er det viktig Ä vÊre tidlig ute med tiltak som kan forebygge og gjÞre skaden mindre. I de store byene mÄ det igangsettes en betydelig statsfinansiert boligbygging i kommunenes regi, for Ä bidra til at husleienivÄet kommer under kontroll. Samtidig mÄ det brukes mye mer penger og ressurser pÄ studentboliger, for Ä fÄ dekket mer av studentenes boligbehov gjennom tilbudet av studentboliger. Denne offentlige satsingen pÄ boligbygging vil bidra til Ä dempe den arbeidslÞsheten som nÄ raskt utvikler seg innenfor byggebransjen.

Vi trenger sosialistisk folkestyre!
Det viktigste man kan lÊre av finanskrisa er hva som skjer nÄr man lar kapitalen fÄ fullstendig frislipp. Dette vil heller ikke vÊre den siste krisen vi ser under kapitalismen. Kapitalismen er et system som baserer seg pÄ at kriser vil komme og gÄ, uten Ä ta det minste hensyn til de menneskeskjebner som blir ruinert av disse krisene. Et system som kun er basert pÄ Ä oppnÄ stÞrst mulig profitt vil aldri la menneskelige eller samfunnsmessige hensyn komme fÞr mÄlet om profitt. Derfor er det nÞdvendig Ä erstatte kapitalismen med et annet system, et system som setter menneskelige hensyn framfor hensynet til profitt, og som ikke spiller russisk rulett med menneskeskjebner. Vi trenger et sosialistisk folkestyre!