EUs datalagringsdirektiv krever at all telefon og e-posttrafikk skal lagres i opp til to år. Landsmøtet i Rød Ungdom er imot denne massive overvåkingen og krever at regjeringen legger ned veto mot direktivet.

Norge utvikler seg til å bli et overvåkingssamfunn. Under dekke av å drive ”krig mot terror” tillates det stadig mer overvåking på bekostning av personvernet. Et av de siste og verste eksemplene på dette er EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger teleoperatørene og lagre all telekommunikasjonsdata fra kundene sine i opp til to år. Det vil si at over hundre norske teleoperatører vil vite hvem 4,7 millioner nordmenn ringer til, når og fra hvor.

Direktivet snur om på den liberale rettstatens prinsipp om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Mennesker som aldri har begått et eneste lovbrudd vil bli overvåket. Istedenfor å overvåke målrettet i de enkeltilfellene der politiet har konkret mistanke, er datalagringsdirektivet å bruke slusemetoden og overvåke alle og se om det kommer noe kriminelt i noten.

Rød Ungdom krever at regjeringen unngår å innføre denne praksisen i Norge. De selvutnevnte rød-grønne politikerne kan ikke bruke EU og EØS-avtalen som unnskyldning for å føre høyrepolitikk. Da Stortinget lurte igjennom EØS-avtalen i ’92 skulle den gjelde EUs indre marked. Datalagringsdirektivet er justispolitikk og burde derfor falle utenfor avtalen.

Regjeringen må tørre å minne EU om hva som faktisk står i EØS-avtalen, og ikke tolerere at EU legger stadig mer innhold i avtalen. Hvis det ikke lykkes å holde datalagringsdirektivet utenfor EØS, må vetoretten benyttes. I likhet med det store flertallet av nordmenn vil Rød Ungdom at Norge skal bli styrt av folk som bor her, ikke fra bedriftsstyrene i EU. Rød Ungdom krever derfor at regjeringen legger ned veto mot datalagringsdirektivet.