En verden uten fattigdom
Rød Ungdom har sammen med Sosialistisk Ungdom laget egne krav for hvordan vi mener Tusenårsmålene bør gjennomføres. Vi står ikke hånd i hånd med FpU, Unge Høyre og AUF i deres felles kravliste. Vi tror ikke verdens fattigdom lar seg utrydde gjennom å følge dagens markedsliberale kurs, og derfor presenterer vi her vår egen kravliste for bekjempelse av fattigdommen.
FNs Tusenårsmål for utvikling ble vedtatt på FNs toppmøte i 2000 av 189 statsledere. Tusenårsmålene består av åtte mål som skal gjennomføres innen 2015. I forkant av FN-toppmøtet i september der de respektive landene skal lage hver sin nasjonale gjennomføringsplan av målene, har alle ungdomspartiene laget krav om hvordan de mener Norges agenda under møtet bør være.
Alle ungdomspartiene, bortsett fra RU og SU, har skrevet under på en fellesliste med krav. Vi har laget egne krav fordi vi er grunnleggende uenige i de andre partienes utviklings- og bistandspolitikk. Tusenårsmålene i seg selv er bra (selv om de har et stort forbedringspotensiale), men man kan ikke late som det ikke spiller noen rolle hvilken politikk man legger til grunn for å oppnå dem.
Det er fint at aller er enige i at fattigdom er trist, men man vil ikke oppnå en reduksjon av fattigdom med høyrepolitikk. Det er strategiene og midlene som skal brukes som er viktig.
Dette er SU og RUs liste med krav:
Vi vil innledningsvis presisere at vi stiller oss positive til de konkrete målene, men vi er skeptiske til flere av strategiene som presenteres i tusenårsmålene. Vi ønsker ikke å bygge bistand på en markedsliberalistisk politikk, og mener man må være sterkt skeptisk til de forskjellige formene for samarbeid med det private næringsliv. Lokal forankring og et sterkt sivilsamfunn er viktig. På bakgrunn av dette har vi følgende krav til gjennomføring av tusenårsmålene:
Finansiering for utvikling:
- Øke bistand til 2% av BNI.
- Bistand må være uten betingelser om markedsliberalisering og privatisering.
- All utdanning, også høyere, bør være et offentlig ansvar og gratis.
- Ingen bistand gjennom Verdensbanken.
- Innføre global skatt på valutatransaksjoner samt internasjonal transport og våpenhandel.
Handel og gjeld:
- Gjeldsslette til fattige land må være betingelsesløs og uten politiske krav.
- Stopp krav om privatisering og markedsliberalisme som betingelse for lån, gjeldsslette, rådgivning eller hjelp.
- En rettferdig handelsregime internasjonalt er nødvendig for varig fattigdomsreduksjon.
- Fattige land må kunne beskytte egen industri og sikre egen produksjon av mat til sine innbyggere.
- Legg ned Verdensbanken, IMF og WTO, og legg disse områdene under FN-kontroll.
- Norges handelspolitikk bør baseres på prinsippet om rettferdig handel og ses i sammenheng med bistandspolitikken.
- Eksportsubsidier bør avskaffes, og alle land bør ha rett til å beskytte sine egne markeder. Åpning av markeder i Nord er ikke en god strategi for fattigdomsreduksjon.
Bærekraftig miljø:
- Alle land skal ha rett til demokratisk kontroll over sine egne naturressurser.
- Retten til vann må erklæres som en menneskerett.
- Der det er konflikt mellom WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler, skal miljøavtalene ha forrang.
- Etablere en internasjonal miljødomstol.
Helse og HIV/AIDS:
- Billigere og tilgjengelige medisiner i fattige land. Avskaff patentrettigheter på medisin gjennom TRIPS.
- Helsetjenester skal være gratis.
- Sikre tilgang til prevensjon, informasjon og rådgiving.
- Alle må få tilbud om HIV-testing.
Likestilling og styrking av kvinners rettigheter:
- Forby kjøp av sex i Norge og styrk kampen mot menneskehandel internasjonalt.
- Bekjempe alle former for kvinnediskriminering. Forbedring av kvinners situasjon bør være et mål i seg selv og ikke kun et middel for utvikling.
- Kvinner skal ha rett til å påvirke sitt eget liv og til å bestemme over egen kropp, ha rett til abort, utdanning og arbeid.